Det store bildet er at pedagogikken skal tilstrebe å gi barnet det beste grunnlag for selv fritt å kunne orientere seg sosialt, etisk, politisk, religiøst og erkjennende senere i livet. Eller sagt med Steiners ord:
“Ta imot barnet i ærbødighet. Oppdra det i kjærlighet. La det går i frihet.»
I tanken om oppdragelse til frihet er idealet at barna skal kunne utvikle sine evner og talenter på en slik måte at de kan være aktive og ta ansvar for seg selv og omverden. Frihetsbegrepet er knyttet til utviklingen av tenkning, kunnskap og handlingskompetanse på en side og på den annen side fins sunnhet, gode vaner og en følelsesmessig modenhet på den andre.
Rytmen er et bærende prinsipp som inngår i alle livsprosesser, i mennesket og i naturen.
Barnet selv er et rytmisk vesen. I barnehagen har vi en fast dagsrytme, en ukerytme med faste aktiviteter som går igjen, og barnehageåret følger en årsrytme med årtidsfester og markering av overganger i årets skiftninger.
Rytme er noe som gjentar seg over tid. I barnehagen skaper rytmen ro og struktur, trygghet og forutsigbarhet, og det styrker barnets livsenergi. vi veksler mellom utadretta aktiviteter som frilek og turer, og stille og rolige aktiviteter som eventyr og måltid.
Vi legger stor vekt på barnets frie lek
Den leken som er styrt av barnet selv på barnets premisser. Vi voksne griper sjelden direkte inn i barnas frilek, men gir dem rom og tid til å leke.
Frileken er barnets egen skapende virksomhet.
Barnet trenger friheten til å leke for å utvikle spontanitet og kreativitet uten å bli fanget i den voksnes verden altfor tidlig.
Lekematerialet i barnehagen er av tre, stoff og annet naturmateriale, noe som gir gode taktile erfaringer. Det er leker som ofte kan repareres, for det er ikke bare å kjøpe nytt. Barna skal også lære å behandle lekene på en fin måte.
Forbilder og etterligning
I de første syv årene skjer all erfaring i møtet med omgivelsene i form av etterligning. Barnet tar f.eks opp i seg språket de hører ved å etterligne de voksne og eldre barn. Barna tar etter våre aktiviteter, det vi gjør, mer enn det vi sier de skal gjøre.
I hverdagen gjør vi voksne en del huslige sysler i form av baking, matlaging, vasking, kosting håndarbeid etc. Barna vil gjerne gjøre det samme som oss. og hjelpe til.
Vi som voksne er bevisst vår rolle som etterligningsmodeller og forbilder.
Ringen og eventyr
Sangringen gir også barnet muligheter til læring og etterligning. Vi bruker rim og regler, sangleker og snager med bevegelser til, og som gir barna språklig stimulering.
De får øvet kroppsbeherskelse, og det sosiale felleskapet blir tydeliggjort.
I eventyrstunden formidler vi samme eventyr gjennom hele uka. Vi bruker mest folkeeventyr og regle-eventyr og tar hensyn til barnas alder og sammensetning i gruppa.
De yngste barna deltar sjelden i eventyrstunden, i ringen er de med på det de kan få med seg eller kan ha glede av.
Sansestimulering
Vi ønsker å gi barna gode sanseopplevelser og som kan virke harmoniserende i form av gode farger og materialer i det fysiske miljø.
vi har i løpet av uka aktiviteter som maling med vannfarger,bivoks,tegning med voksfarger.
Innimellom har vi toving, sying og annen aktivitet.
Det er viktig at det blir gitt anledning og ro til sanseopplevelser uten avbrudd av voksnes forklaringer og faktaopplysninger.
Barna må få undre seg og spørre uten å bli gitt detaljerte fasitsvar.
Måltidene er viktige i barnehagen
Vi legger vekt på å bruke god tid når vi spiser. Og vi tilstreber ro rundt måltidene. Vi tenner lys og pynter bordet med blomster.
Maten er sunn og for det meste økologisk. Vi dyrker også egne grønnsaker i barnehagen. Brødet baker vi selv og barna er med å bake regelmessig.
Vi vektlegger gode bordvaner, sosiale ferdigheter som å sende maten og vise hensyn. Også øving av ferdigheter som å smøre maten selv og å be andre om det de vil ha.
Måltidene skal være en hyggelig stund for alle.
